Tekst: Caroline Pisani, Rådgiver i HivNorge
— Jeg trodde jeg visste det som kunne vites om hiv, om smitteveier, om behandling og om å leve med viruset, men den dagen jeg selv fikk beskjed om at testen var positiv snudde alt seg på hodet, jeg innså at jeg egentlig ikke visste noen ting.
Hiv er et virus som ødelegger immunforsvaret hos den som får det. Det er en spesiell diagnose å få, for hvis man ikke får behandling vil de aller fleste før eller siden bli alvorlig syke og dø. Og slik var det å få diagnosen på 80- og 90-tallet da det ikke fantes behandling. Sånn er det ikke lenger.
I Norge i dag får alle som lever med hiv tilbud om behandling. Behandlingen er så effektiv at hiv undertrykkes helt i kroppen, det svekker ikke immunsystemet og man blir ikke syk av hiv. Det kalles vellykket behandling. Vellykket behandling gjør også man ikke kan smitte andre med hiv, uansett hva man gjør. For mange er ikke hiv en større del av livet enn en daglig tablett og en årlig blodprøve for å sjekke at alt er som det skal. For enkelte andre føles en hivdiagnose som å gå å bære på en tikkende bombe.
— De første dagene skjedde alt veldig raskt, og innen ei uke satt jeg på et kontor med en infeksjonslege som tydelig vurderte meg fra den andre siden av skrivebordet.
«Du er homoseksuelt smittet, du», sa han og kastet et blikk på meg over de tykke brilleglassene.
Jeg forsto ganske raskt at jeg selv måtte ta noen grep, tingene gikk fra veldig raskt til ikke i det hele tatt. Etter første møte med infeksjonslegen ble jeg stående aleine. Legen skulle jeg på kontroll igjen hos noen måneder seinere, var beskjeden jeg fikk.
Jeg tok noen grep, brukte nettet og fikk raskt noen verdifulle kontakter. Dog anonyme i begynnelsen. Så ble jeg invitert med til et mestringskurs for nydiagnostiserte. Litt skummelt var det, for plutselig skulle jeg ikke være anonym lenger.
Det har gått åtte år siden jeg fikk diagnosen. I dag lever jeg både åpent og godt med hiven min, faktisk så godt at jeg ikke engang tenker over at jeg er hivpositiv. Jeg tar den ene pilla mi hver dag og det er, bortsett fra en årlig kontroll hos infeksjonslegen, det eneste som påminner meg om at jeg har en diagnose jeg vil leve med og ikke dø av.
Teksten over er skrevet av Roger, et av HivNorges medlemmer som lever med hiv og tar opp flere temaer som vi stadig får høre om. Ofte er den tyngste byrden ved det å leve med hiv å måtte forholde seg til alle andres oppfattelse av hva hiv er. Hvorfor spiller det noen rolle at Roger «er homoseksuelt smittet»? Sex og seksuell helse er fortsatt tabubelagte temaer. Det at hiv kan smitte gjennom ubeskyttet sex, åpner for at andre som ikke har noe med sexlivet ditt å gjøre føler at de kan mene noe om det.
Hiv smitter ikke ved sosial omgang, eller ved kyssing, deling av kopper eller liknende. Og når man er på vellykket behandling for hiv, så smitter ikke hiv i det hele tatt. Likevel hører vi om de som får kaffen servert fra den samme koppen hver gang de er hos onkel, en kopp som har fast plass i skapet slik at ingen andre bruker den. Andre har en formening om at hiv er det kun homoer og sexarbeidere som får. Nå er det en gang slik at alle som har sex med andre kan få hiv, forutsetningen er at du har ubeskyttet sex med noen som har ubehandlet hiv. Hiv smitter heller ikke så lett, så du skal faktisk ha litt uflaks for å få det. Det å ligge med noen som har ubehandlet hiv er ikke ensbetydende med å få det.
Kanskje møter hen samtidig et helsevesen som er så opptatt av å ikke sykeliggjøre pasienten og som tidvis ikke har plass til at de som lever med hiv er en svært sammensatt gruppe mennesker med helt ulike erfaringer og følelser knyttet til det å leve med hiv.
Personer som lever med hiv er ingen ensartet gruppe. Det er mennesker med ulik bakgrunn, i ulike aldre og kjønn, og med ulike erfaringer og følelser knyttet til det å leve med hiv. Når man lever med hiv og møter samfunnets holdninger, eller også representanter fra helsevesenet, så er det mange som opplever å bli puttet i bås og tillagt følelser og egenskaper man ikke har.
Hiv kan smitte gjennom seksuell omgang og ved deling av sprøyter. Det finnes ingen som har blitt smittet via blodsøl, og kun unntaksvis overføres hiv fra mor til barn under fødsel.
Møter du noen som har hiv er det ingen risiko ved å klemme, kysse, ta på, dele et glass eller mat eller noen andre forhold som vi kan definere som normal sosial omgang. De aller fleste som lever med hiv i Norge er på vellykket behandling, og da smitter ikke hiv i det hele tatt, heller ikke seksuelt. Vi kan aldri vite hvilket forhold mennesker vi møter har til sin egen helse, men nå vet vi at hiv ikke trenger å bety noe som helst i møte med andre mennesker. Jeg håper alle som leser denne teksten gjør seg en tanke eller to om at selv om det er lov å være nysgjerrig, så kan spørsmål og synsing tråkke over noen grenser hos den det gjelder.
HivNorge er pasientorganisasjonen for alle som lever med hiv i Norge. Vi jobber med informasjon,
politisk påvirkning og har ulike tilbud til de som lever med hiv eller befinner seg i ulike risikogrupper for å få hiv. For mer informasjon eller kontakt gå til hivnorge.no.
Caroline Pisani
