Da jeg var 14 år gammel ble jeg psykisk syk. De neste 12 årene bestod i stor grad av innleggelser, behandling og alvorlig sykdom. Gjennom den tiden erfarte jeg mye om det å ha det vanskelig, å være i behandling og å føle seg på utsiden av samfunnet. Jeg så hvilken hjelp som hjalp, og hvor det manglet ressurser i helsevesenet. Jeg så hvordan forskjellige nivåer av helsehjelp fungerte og hvilke personer man møtte på veien. Siden jeg ikke fikk tatt utdanning slik jeg ønsket, ble dette min dyrekjøpte erfaring og brede kompetanse.
Jeg brenner for at denne kompetansen skal kunne hjelpe andre.
I mange år føltes mine år som pasient ut som en tung og mørk ryggsekk. Jeg bar på en sorg over tapt ungdomstid og vonde erfaringer. I 2018 begynte jeg å arbeide som frivillig aktivitør på et senter som tar imot unge som har falt utenfor skole og arbeid grunnet psykiske vansker. Gjennom det arbeidet fikk jeg oppleve at den tunge ryggsekken ble lettere å bære, at den tapte tiden ble omgjort til verdifull visdom. Jeg fikk se at min erfaring gjorde en reell forskjell i andres liv og at jeg hadde en mulighet til å hjelpe som dem uten egenerfaring ikke har.
Jeg har en stor omsorg for unge og voksne som sliter psykisk. Jeg ønsker å bruke min erfaring på en måte som kan være en oppmuntring for andre i lignende situasjoner, endre systemet, tilpasse hjelpen og løfte frem behovene som finnes blant dem som ikke er i stand til å rope høyt om dem selv.
I 2019 ble jeg med i Psyktærlig, nettopp for å kunne gjøre disse tingene.
Comments