HVA ER SELVSKADING?
Selvskading eller villet egenskade er når man påfører seg selv skade, i hvilken som helst grad og på hvilken som helst måte, med vilje men uten et mål om å dø.
Hva man ønsker å oppnå med å selvskade varierer og alvorlighetsgraden på selvskading varierer også veldig, fra små skader som ikke trenger behandling til livstruende skader og skader som gir varige konsekvenser.
Enkelte ganger kan det være vanskelig å differensiere mellom et selvmordsforsøk og selvskading, da disse kan flyte litt sammen. Hovedforskjellen er likevel at målet med selvskading ikke er å dø.
Selvskading har vanligvis en funksjon for personen som utfører det. Det kan være en måte å håndtere vonde følelser på, og gi en lettelse, men lettelsen er kortvarig.
Derfor er det lett å havne inn i en spiral hvor men raskt føler på behovet for den samme lettelsen igjen og dermed gjentar selvskadingen. Dette er også med på å å gi en slags avhengighet til selvskading. Avhengigheten kan oppleves som en sterk trang til å påføre seg selv skade, og det er en trang som er svært vanskelig å stå imot. Man kan føle at man mister kontroll og at det eneste som betyr noe er å få påført skade. Klarer man likevel å holde ut trangen vil det vanligvis nå en topp og etterhvert roe seg igjen.
Selvskading kan også ha en selvstraffende funksjon. Personen kan gjøre det ut ifra selvhat, skam, sinne og lignende. Det er også tilfeller hvor noen selvskader for å slippe unna noe, oppnå oppmerksomhet eller påføre andre skyldfølelse, men dette er i hovedsak ikke vanlig.
Mange opplever at selvskadingen starter med overfladiske skader og etterhvert utvikler seg til mer og mer alvorlig grad av skade. All selvskading er et uttrykk for noe og skal tas på alvor og jo tidligere enn får hjelp eller klarer å slutte, jo bedre. Selvskading gir kjent økt selvmordsrisiko. Det er derfor viktig å være oppmerksom på tegn til suicidalitet.
HVEM SELVSKADER?
Et gjennomsnitt på 18 prosent av ungdom mellom 12-18 år og 4 prosent av voksne oppgir at de har skadet seg selv med vilje.
Forekomsten er høyest hos kvinner i tenårene, men gutter og menn skader seg også. Noen studier viser at menn og kvinners selvskadingsmetoder skiller seg noe fra hverandre.
Selvskading starter oftest i alderen 12 til 15 år, men kan også oppstå tidligere eller senere.
Problematikken kan være forbigående eller langvarig (2).
RISIKOFAKTORER
Ofte oppstår selvskading i en vanskelig livssituasjon. Selvskading er et uttrykk for at noe er galt, men hva som ligger til grunn kan variere i hvert enkelt tilfelle.
Mange som skader seg selv har hatt traumatiske opplevelser i barndom og oppvekst. Selvskading er ofte et tegn på underliggende psykiske helseproblemer.
Depresjon, angst, spiseforstyrrelser, psykose eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og rusmiddelproblemer, forekommer oftere hos personer som skader seg selv enn hos andre. Forskningen trekker frem noen risikofaktorer som knytter seg til hvorfor en person skader seg selv:
underliggende psykiske helseproblemer
fysiske og seksuelle overgrep
omsorgssvikt, herunder psykisk omsorgssvikt
tap og separasjon
individuelle risikofaktorer som kaotiske og overveldende negative følelser.
Det er viktig å huske på at ikke alle personer som erfarer å ha en eller flere av disse risikofaktorene, vil skade seg selv (2).
HJELP
For hjelperen kan det fort tenkes at det å stanse personen fra å kunne selvskade er den beste måten å hjelpe på. Dette vil likevel kun være kortvarig hjelp. Selvskading er en problematikk som kommer av forskjellige grunner.
For å kunne slutte med selvskadingen må grunnen bak selvskadingen tas hånd om.
Hvis personen sliter med å håndtere følelser må det jobbes for å finne trygge og konstruktive måter å håndtere følelser på. Hvis personen skader seg av skam og selvhat må selvbildet og egenkjærlighet bygges opp.
Om man kun fratar en person muligheten til å selvskade og ikke gir dem andre verktøy for å fylle den funksjonen selvskadingen har hatt, kan det oppleves som destabiliserende og føre til at personen søker nye måter å skade seg på eller tyr til andre selvdestruktive metoder for å oppnå samme funksjon. Å frata noen muligheten til å skade seg vil likevel kunne gi en pause og ved alvorlig selvskading er det også viktig for å ivareta helsen og sikkerheten til personen.
STIGMA
Dessverre har det lenge eksistert en oppfatning om at personer som selvskader kun ønsker oppmerksomhet. I de aller fleste tilfeller stemmer ikke dette. De aller fleste opplever skam rundt selvskadingen og arrene de evt får.
Det går mye energi med på å skjule dette for andre og mange opplever stigma knyttet til arr eller skader. Blikk, kommentarer, å bli ropt etter på gaten eller få kjeft av fremmede er noe av det man kan utsettes for.
HVILKE STRATEGIER KAN MAN BRUKE FOR Å KLARE Å IKKE SELVSKADE?
Gjem evt ting du pleier å bruke for å skade deg sånn at du er nødt å bruke litt tid på å finne det frem. Ved å gjøre det gir du hjernen mulighet til å koble inn tankene og ikke bare handle på følelser og automatikk.
Plasser lapper som heier på deg selv og minner deg på å stoppe opp og ikke handle på automatikk, gjerne plasser dem i nærheten av der du gjemmer tingene.
Ha sko klare for å komme deg kjapt ut med en gang trangen melder seg. Bort fra situasjonen, ut i offentligheten, ut og se på noe annet og få andre inntrykk og frisk luft.
Å ta en kald dusj eller legge en kald klut over pannen eller i ansiktet kan være med å gi en “reset”. La kluten dekke området rundt øyne og panne.
Få opp pulsen. Det å virkelig få opp pulsen med aktivitet kan gi litt samme effekt som selvskadingen gjør, og “slite ut” uroen.
Distraher ved å ringe og snakke med noen. Du kan ha avtalt et kodeord med noen på forhånd så de vet at de trenger å distrahere deg, eller du kan bare ringe og prate om noe helt annet med noen om du ikke klarer å fortelle dem om selvskadingen.
Skriv eller tegn hva du føler på. Det å uttrykke det vonde og få det ned på papiret kan ha en "tømmende" effekt. Du kan også rive opp papiret etterpå for å få ut litt uro.
Tegn med tusj der du ønsker å skade seg. Ofte kan man ha en trang om å skade seg et spesifikt sted. Å tegne der kan være med å dekke litt av trangen uten å gjøre noe skade. Tegne et hjerte f.eks.
Ha et syltetøyglass med lapper oppi. Skriv en aktivitet/distraksjon på hver lapp. Når trangen melder seg trekker du en lapp. Skriv distraksjoner som ikke krever mye forberedelse og er lette å gjennomføre.
Skriv oppmuntrende og støttende lapper til deg selv og få gjerne familie og venner til å gjøre det samme. Ha dem tilgjengelig og ta dem frem og les når trangen melder seg.
KILDER:
1. Helsenorge
2. Helsedirektoratet https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/selvskading-og-selvmord-veiledende-materiell-for-kommunene-om-forebygging/fakta-om-selvskading-selvmordsforsok-og-sosial-overforbarhet-smitte/om-selvskading