top of page
Marta Engevik Fjæreide

En annerledes jul

Oppdatert: 1. mai 2022

Hva forbinder du med jul?

Pepperkaker, julemat, julesanger, klementiner, adventskalender, julefilmer, snø, tid med familie og venner, gaver, julepynt er kanskje noe av det som dukker opp i tankene dine nå.

Alle feirer jul forskjellig og noen feirer ikke jul i det hele tatt.


Om du har et klart bilde av hva julen er for deg så har du gjerne også et klart bilde av hva en annerledes jul vil være. I år vil nok mange oppleve nettop det. Flere familier har dårligere råd, noen kan kanskje ikke samles slik de pleier og noen har opplevd ting i år som har gjort at de for første gang må feire jul uten noen de er glad i eller finne ut hvem som skal få ha barna på julaften.


 

Julen er en tid som skal være så fin og for mange er den det. Dessverre er ikke julen like god for alle.

For meg har julen aldri vært helt lik, ikke i ungdoms- og voksen alder i det minste.

“En annerledes jul” har på en måte vært standarden de siste 14 årene.

Da jeg var liten innebar julen forventninger. Det var spenning, julemorgen på tv, kalender med sjokolade og bortgjemte gaver som jeg plutselig kunne finne i poser på vaskerommet, i klesskap eller boden. Hele desember var en eneste stor bombe av julestemning. Vi laget julepynt og sånne lenker i papir på skolen, hadde kalender som hang i klasserommet og fikk høre på julemusikk i timen.


Jeg skrev ønskeliste og klippet ut bilder fra reklamebrosjyren til lekebutikken og da julaften kom var jeg så spent at jeg var kvalm og jeg klarte ikke å sitte i ro på kirkebenken men ville bare løpe hjem så middagen kunne bli unnagjort og gavene kunne åpnes.


Illustrasjon: Karoline Rørtveit Thorbjørnsen

Hvert år sang jeg “ottesong” klokken 7 om morgenen med koret den 13. Desember. Vi fikk ha på oss konfirmantenes kapper og bar ekte brennende lys opp kirkegulvet. Stearinen rant ned på fingrene og vi forsøkte årlig å finne nye mekanismer for å unngå å brenne oss.

Vi fulgte nervøst med på om kronen med levende lys skulle falle av hodet på solisten som gikk fremst.

Det var høytidelig og vakkert med en mørklagt kirke badet i levende lys og gjenklang fra stemmene våre som hadde fått varmet opp fra klokken 5 om morgenen. Vi hadde tilbragt natten i soveposer på gulvet i kirken og gledet oss til å få vise frem hva vi hadde øvd på.


Så kom tenårene.

Jeg utviklet en spiseforstyrrelse og julen ble et mareritt. Jeg gruet meg til julematen, gruet meg til å måtte tilbringe hele dagen med familien og ikke kunne skjule hvor syk jeg var. Jeg gruet meg til alle forventningene og til alt sosialt. Julestemningen ble borte. I ung voksen alder var det ikke kun spiseforstyrrelsen som kom i veien for julefeiringen.

Jeg var generelt veldig psykisk syk og et år tilbrakte jeg selve julaften på psykiatrisk.

Det kan høres trist ut men egentlig var det den beste løsningen for alle. Familien tilpasset alt så jeg også skulle få ha litt julaften med dem. Jeg dro hjem på permisjon i en time hvor familien prøvde så godt de kunne å stappe hele julaften inn i en 60 minutters versjon for min del. Det var middag, kaker, kaffe og julegaver, julesang, klemmer og så ble jeg kjørt tilbake til avdelingen. Der spiste jeg grøt med de to ansatte og den eneste andre pasienten som var der, en gammel dame. Jeg hadde kjøpt et par ullsokker til henne og pakket dem inn fordi jeg syntes det var så trist at hun skulle tilbringe julaften på psykiatrisk mens jeg tross alt hadde en time hjemme hos familien.


Foto: Privat

Familien kjørte julaften på nytt med tid til å nyte maten, slappe av mellom middag og kaker og sine egne gaver. For meg var det helt fint, jeg trengte ikke å sette på en maske, jeg trengte ikke å opprettholde noen sine forventninger, jeg følte meg fri til å ha det som jeg hadde det. Tidligere år hadde jeg tilbrakt mye tid på rommet mitt på julaften og trengt å sove mye. Jeg hadde følt at mitt stemningsleie smittet over på de andre og at de ikke fikk glede seg så mye som de kunne. Det ble en annerledes jul men det ble en avslappet jul.




De siste årene har jeg lett etter julestemningen som jeg mistet i ung alder.

Julen ble i mange år syndebukken for mye vondt som den absolutt ikke var årsaken til. Nå må jeg forholde meg til at sist jeg hadde julestemning var for 14 år siden og at jeg var et barn da. Så jeg må finne min voksne jul og min voksne julestemning. De siste årene har jeg pyntet til jul 23. Desember og tatt ned julepynten 2. Juledag. Julepynten har bare føltes som et krav og jeg har ikke hatt noe forhold til den. I år har jeg forsøkt å begynne litt tidligere og jeg skal bevisst gå inn for å lære meg å bake julekaker, jeg skal skru på julemusikken og jeg skal se på julefilmer.


Uansett hva en vanlig jul er for deg, om det er en god jul, en ensom jul, en vond jul, ingen jul eller den beste tiden du vet om så håper jeg at julen i år blir så god som mulig. Jeg håper at du tar kontakt med noen om du har det vanskelig, jeg håper at du tar hensyn til dem rundt deg og jeg håper at julen kan tilpasses om det trengs.


Comments


bottom of page