Hvordan kan relasjoner påvirke vår psykiske helse? Dette er et tema jeg tenker er viktig å belyse. Relasjoner kan påvirke oss på både godt og vondt i hverdagen og på generell basis. Jeg har erfart at noe av det viktigste man kan gjøre for den psykiske helsen sin er å sette pris på de gode relasjonene og ta tak i de dårlige relasjonene.
Vi mennesker er sosiale vesen og å omgås andre mennesker er noe vi har behov for. Det kan bidra til at vi føler oss sett og at vi kjenner på en form for tilhørighet. En tilhørighet som skaper mening i form av å føle seg inkludert i et fellesskap, og å ha noen man kan kjenne seg igjen i. Noen man kan dele ting med, få støtte hos og ikke minst kjenne en trygghet i. Noen man kan ha en god relasjon med. En relasjon med varme i hvor de gode tingene er ivaretatt. Tillit, empati, gjensidighet, aksept, respekt og anerkjennelse.
Å omgås andre mennesker er veldig nødvendig, men i tillegg til at det kan styrke psyken vår kan det også svekke den. Dårlige relasjoner kan blant annet kjennetegnes ved mangel på gjensidighet og omsorg, være preget av løgn og utnyttelse og i verste fall psykisk og fysisk vold. Den kan tære på psyken på sikt og bit for bit dra en person ned. Og akkurat som at det er bra for psyken å omgås gode personer, er det viktig å ta tak i dårlige relasjoner.
For å ta tak i dårlige relasjoner har jeg erfart at kommunikasjon, respekt for seg selv og å sette grenser er de viktigste stikkordene. Mye kan løses med noen samtaler. Noe er vanskeligere, og relasjoner som over tid ikke lar seg fikse må man kanskje se seg nødt til å kutte ut. Det kan være vanskelig å innse eller innrømme at en relasjon er så dårlig at den eventuelt må kuttes ut. Men det er så utrolig viktig å klare å ta slike grep, da en dårlig relasjon som ikke lar seg fikse kan gå veldig hardt utover hvordan man har det i hverdagen sin.
De gode relasjonene derimot er utrolig verdifulle, og viktig å verdsette høyt. Man burde ikke ta de for gitt, og er tvilsomt til alle tider klar over hvilken positiv forskjell de utgjør. I det man krangler med en man har en god relasjon med eller har det tøft med seg selv, kan det være vanskelig å se det gode. Det er helt greit, for en god relasjon handler ikke om å aldri gjøre feil. Det handler om å i bunn og grunn vise den varmen vi mennesker grunnleggende har behov for. Og DET er noe som virkelig bidrar til å styrke psyken vår, og som er viktig å sette pris på.
Å skape gode relasjoner er det mange som dessverre sliter med, og for de aller fleste er det enklere sagt enn gjort. Jeg har funnet ut at det viktigste for meg når jeg søker nye relasjoner er å ha i bakhodet hva som kjennetegner en god relasjon og hva mine egne verdier er. Deretter å jobbe med å akseptere meg selv og godta meg selv akkurat som jeg er. Da er det mye lettere for andre å også akseptere meg slik jeg er, og gi meg friheten til å være meg selv helt fra start.
For å kunne skape gode relasjoner er det også viktig å ha et åpent sinn. Man kan gå glipp av mange gode mennesker ved å være for rask med å dømme eller lage seg opp en mening før man møter en person. Men å være for godtroende er ikke gitt å gå i din favør da naivitet kan åpne for mye uønsket. En balanse er altså viktig for å finne de gode relasjonene og unngå de dårlige.
Dette med relasjoner er ikke så lett, men samtidig ikke så innviklet heller. Mitt hovedbudskap er at å ta tak i dårlige relasjoner i tillegg til å omgås gode personer er noe av det viktigste man kan gjøre for den psykiske helsen sin. Ingen, verken du eller jeg, fortjener å bli behandlet dårlig eller urettferdig og alle fortjener å kjenne på godhet og varme. Det er en styrke å kunne kvitte seg med personer man ikke trenger å ha i livet sitt, og gull verdt å være ekstra takknemlig for de gode relasjonene man har.