Thea Sofie Amundsen og Karoline Thorbjørnsen
Da hun var på randen av selvmord, var familien den eneste grunnen til at hun valgte å holde ut. Kjærligheten og omsorgen de viste henne, var det som fikk henne til å fortsette.
Selvmordstanker er ganske vanlig. Slike tanker er oftest knyttet til noe vanskelig som har skjedd i livet eller en vanskelig situasjon som pågår nå. Derfor er selvmordstanker vanligere hos mennesker med psykiske lidelser, men man kan også ha selvmordstanker av mange andre grunner. Det er en myte at eventuelle psykiske lidelser trenger å være så veldig alvorlige, langvarig eller synlige for andre for at risikoen for å få selvmordstanker øker, sier Fredrik Walby fra NSSF.
Da Thea var 14 år, begynte hun å føle at livet ikke var verdt å leve. Selv om hun valgte å holde det for seg selv, var tegnene tydelige; fraværet økte, og humøret forandret seg. Thea tenkte at dette var normalt for tenåringer, at hjertebank, panikk og tomhetsfølelse var en del av det å vokse opp. Etter hvert som det ble vanskeligere å dra på skolen i frykt for panikkanfall, ble Thea hjemme. Hver gang hun unngikk å dra ut, ble det vanskeligere å bryte mønsteret. Til slutt ble selvmordstankene så intense at hun delte dem med en nettvenn. Han, som selv hadde opplevd lignende vanskeligheter, forsto alvoret umiddelbart. "Hvis du ikke forteller det til foreldrene dine, så gjør jeg det. Jeg kan finne nummeret deres på nettet," sa han.
Thea ble sint. Hun hadde trodd at han var en venn hun kunne stole på, en som ville lytte og støtte henne. Men han ga ikke opp. Til slutt bestemte Thea seg. "Det er bedre at det kommer fra meg enn fra en tilfeldig person," sa hun til seg selv, og så fortalte hun foreldrene.
Foreldrene hadde lagt merke til at Thea ikke hadde det bra, men de visste ikke hvor alvorlig det var. De ble redde, men midt i følelseskaoset klarte de å vise omsorg og støtte. De sørget for at Thea fikk hjelp, noe hun er takknemlig for i dag. Hun er ikke lenger sint på nettvennen som presset henne til å fortelle det. Tvert imot er hun glad for at han turte å insistere. Uten det sparket hadde hun kanskje holdt alt skjult mye lenger, fortsatt med selvskading i det skjulte. Det ville tatt mye lengre tid å få hjelp, og hun kunne ha blitt enda sykere.
Uten å vite det, hadde Thea levd med angst og depresjon i lang tid. Hun utviklet selvmordstanker som resultat av dette og undertrykte traumer. Etter å ha gått jevnlig til psykolog, fikk hun det bedre og hun har fått et språk for å snakke om følelsene sine. Dette hjelper henne i dag med å ta vare på seg selv og støtte andre.
Selvmordstanker er alltid et tegn på at det er noe som ikke er bra. Selvmordstanker kan variere mye i alvorlighetsgrad og varighet, de kan komme raskt og vare lenge. Selvmordstanker kan variere i alvorlighetsgrad, fra mer eksistensiell filosofering til livsfarlige tilstander. Derfor bør man alltid ta selvmordstanker på alvor å finne mer ut av hva de er relatert til i personens liv. Det er viktig, og absolutt ikke farlig å snakke med noen om selvmordstanker. Terskelen bør være lav for å hjelpe personen til å få kontakt med noen i hjelpeapparatet. Om personen allerede går i en form for behandling bør man drøfte bekymring med behandleren, gjerne sammen med den det gjelder om det er mulig, sier Fredrik Walby.
Når man er deprimert, hjelper det ikke alltid å høre at ting vil bli bedre. Man føler seg ofte hjelpeløs. Men jeg kan forsikre deg: Tiden og støtten betyr noe. Det tar tid, men når man endelig føler seg bedre, innser man hvor mye det har betydd. “Jeg satte pris på hjelpen og støtten da det skjedde, men det er ingenting i forhold til hvor takknemlig jeg er i dag”, sier Thea. Det er mulig at en venn velger å avbryte kontakten hvis du bryter løftet om å tie, for tankene er ikke klare i øyeblikket. Men senere vil de mest sannsynlig innse at du gjorde en enorm forskjell for dem.