Fredrik Walby er psykologspesialist og forsker. Vi har i forbindelse med temauken “Pandemi og psykisk helse” intervjuet Fredrik om hva han tenker om pandemi og psykisk helse.
Vi er nysgjerrig på hvordan Fredrik arbeider. Hva gjør han og hva er egentlig NSSF?
- Jeg er psykologspesialist og forsker og leder Kartleggingssystemet for selvmord i psykisk helsevern og TSB. Vi samler inn data etter alle selvmord i disse tjenestene. Det er noe vi har jobbet med i mange år for å få på bena, og det er helt nødvendig med mer kunnskap for å få til bedre forebygging. Jeg er også involvert i mange andre prosjekter, bla. #Chatsafe, forskning på selvskading og jeg underviser mye. Jeg har før jobbet mest i Akuttpsykiatrien.
- NSSF er det nasjonale kompetansesenteret på selvmordsforskning og –forebygging. Vi har mange prosjekter innenfor et bredt område, ikke bare rettet mot helsetjenestene, vi driver mye med formidling, og vi har ikke minst store prosjekter innenfor opplæring og utvikling av DBT og andre tiltak. Se mer om senteret på www.selvmord.no
Jeg er veldig bekymret både for de som allerede har pågående problemer som de trenger behandling for, og de som rammes av ulike kriser og som trenger hjelp nå.
I mai publiserte NRK en artikkel hvor de avdekket at det var en tredobling av angst og depresjonssymptomer under koronatiltakene. Vi spurte Fredrik om hva det er med pandemien som gjør at flere står i fare for å slite psykisk.
- Det er veldig mange forskjellige ting. Jeg tror det også er viktig at vi begynner å få tydeligere frem at pandemien rammer veldig ulikt, avhengig av livssituasjon, alder, tidligere sårbarhet, behov for behandling osv. Selv om Norge som nasjon har taklet denne store krisen veldig godt, er det mange som har fått økte problemer. Det var i hvert fall tidlig i pandemien mange som fikk redusert tilgang til behandling og støtte fra ulike deler av helsevesenet. Det kan være at dette har gått seg til etter hvert, men dette har vi dårlige data på. Jeg er veldig bekymret både for de som allerede har pågående problemer som de trenger behandling for, og de som rammes av ulike kriser og som trenger hjelp nå. I tillegg er jo isolasjon, ensomhet og passivitet risikofaktorer for den psykiske helsen, og mange har derfor fått det verre av den grunn. Igjen er det viktig å tenke at pandemien rammer svært ulikt i forhold til slike konsekvenser; det er stor forskjell på å leve i et stabilt forhold, ha en trygg jobb og økonomi, til f.eks. å være ny student, på et nytt sted, og uten et etablert nettverk.
Opplever du at det er flere som har det vanskelig nå?
Jeg jobber ikke direkte med brukere eller pasienter nå, og de dataene som foreligger er veldig sprikende. Heldigvis viser foreløpig statistikk at det ikke har vært en økning av selvmord, men tallene er usikre, og det er også mange grunner til at man kan frykte en økning etter hvert som de sosiale og økonomiske konsekvensene blir langvarig og kanskje enda mer alvorlige. Det er økt bruk av hjelpetelefoner, men delvis mindre bruk av noen helsetjenester, og igjen; stor mangel på gode data.
Selv om det er mange som får det vanskelig under pandemien, så finnes det heldigvis ting man kan gjøre for seg selv og andre.
- Bry seg og spør hvordan andre har det! Dersom man er bekymret for noen andre er det beste man gjør å stille direkte spørsmål til vedkommende. Det er nok mange som er redd for å bry helsevesenet med noe som helst ekstra som ikke handler om covid-19 for tiden, og slik bør man ikke tenke. Prioriteringer får man overlate til helsepersonell, for det er faktisk viktig å ta kontakt med fastlege, fast behandler, andre hjelpere eller legevakt dersom man trenger hjelp.
Finnes det noe man kan gjøre selv for å forebygge psykiske lidelser - både under en pandemi og til vanlig?
Det er enormt med fokus både i Norge og andre land på forebygging. Og alle er enige i at forebygging er viktig. Men når det gjelder psykisk helse så har vi faktisk ikke veldig mange gode studier på dette. De mest effektive tiltakene er på samfunnsnivå som skole, barnehage og familie, og disse er ikke så lette å påvirke for det enkelte individ. Aktivitet, kontakt med andre og engasjement i noe man oppfatter som meningsfullt er alle gode forebyggende tiltak og vi må ikke undervurdere disse. Noen av disse tingene er jo nettopp vanskeligere nå av smittevernhensyn, andre kan man forsøke å kompensere for gjennom digitale møter, sosiale medier osv. I tillegg kommer jo de litt mer pekefingeraktige tingene som å begrense inntak av rusmidler, ta vare på sin fysiske helse i form av å opprettholde trening og ha et sunt kosthold.
Trenger du noen å snakke med?
Ambulanse 113 Mental Helse 116 123
Legevakt 116 117