• marta9362

Oransje var favorittfargen til pappa

Tekst av: Petra Rein Thomsen


Et koselig øyeblikk mellom 2 år gamle Petra og pappaen. Foto: Privat

Jeg heter Petra, jeg er 27 år og for de fleste som møter meg, er jeg nok et utadvendt menneske, lett å prate med og ønsker alt godt for de jeg er glad i.

Jeg er kanskje litt sånn frittflytende og energisk.

Helt ærlig, så kan jeg sikkert holde en samtale gående innen hvilket som helst tema, vil du snakke om steiner? Okey, la oss snakke om steiner.

Akkurat nå, skal vi snakke om noe helt annet. La oss prate litt om farsdagen.

Er du med på det?

En ting jeg synes er vanskelig når det gjelder å møte nye mennesker, er når det når det punktet at jeg må fortelle at jeg mistet min pappa for mange år siden. Jeg har jo tattoveringen hans på armen, og datoen han døde i romertall på håndleddet. Spørsmålene kommer, gjerne om tattoveringene, der det ene er lettere å svare på enn det andre, og alle reagerer ulikt på svaret de får.

«Det er datoen min far døde.» svarer jeg, mens jeg ser sorgen i blikket til den som mottar.

«Jeg var 9 år da, så det går bra altså» slenger jeg på for å temme litt.

Eller, «det er underskriften til pappa, han hadde samme tattovering på samme sted på armen», sier jeg om den andre, da får jeg ofte ikke noe annet svar enn at den er kjempefin, som jo for meg og de kanskje er lettere å takle. Det går greit når jeg tenker på at pappa er borte, både jeg og familien min snakker fritt om det, og det har vi alltid gjort. Det er gjerne dager som nettopp farsdagen som bringer frem litt tristere stemning.

I et utdrag fra Wikipedia heter det «Farsdag er en hedersdag for fedre. I Norge er farsdag, i likhet med i flere andre land, den andre søndagen i november.»

Det blir laget farsdagskort i barnehager og på skoler, barna holder det hemmelig helt til søndagen når kortet og gavene de så stolt har laget vises frem til frokost på sengen. Det er jo skikkelig hyggelig å feire de vi er glade i!


Petra Rein Thomsen

Samtidig har allerede både tv, sosiale medier og butikker vært fulle av reklame for «pappa-produkter». Med så mye fokus er farsdagen ganske vanskelig å unngå, og selv jeg, som takler tapet av pappa relativt lett, synes det er utfordrende.


Jeg tenker på dem som synes det er vanskelig å håndtere i utgangspunktet, alt de blir minnet på. Jeg føler med dem i disse tider, virkelig. Det gjør meg egentlig generelt litt trist at vi må gå igjennom dette hvert eneste år.

Egentlig bør fedre kunne hedres, som alle andre, hver eneste dag i året om de lever eller ikke.





Kampanjeperioden varer hele siste del av Oktober og første uken i November, hvert år, som en påminnelse om at jeg ikke har noen å kjøpe til.


Joda, jeg kan kjøpe en oransje bukett å sette på graven, det gjør jeg som oftest.


Oransje var favorittfargen til pappa. Han får alltid tulipaner til bursdagen sin, han elsket tulipaner, og regn!

Det er veldig fint å ha et sted å gå til. Jeg pleier å være den som gjerne steller litt ekstra på graven når jeg trenger å tilbringe litt tid med tankene. Jeg luker ugress, planter lyng på høsten, og tenner lys når mørketiden melder sin ankomst. Dette er noe vi alle kan gjøre, oftere enn bare på bestemte dager, å stelle litt ekstra med de vi er glade i altså.

Farsdagen har jeg helt siden jeg var 9 år hatt et ambivalent forhold til.

Det er for meg allerede to datoer jeg må forholde meg til med tanke på pappa og så kommer den tredje om jeg vil det eller ei.

Hvert år tenker jeg på dere som aldri har hatt en far å feire, dere som har et vondt forhold til farsdag. Her føler jeg meg heldig, jeg har jo tross alt hatt en lys levende pappa som jeg har mange gode barndomsminner sammen med. Det er jeg lei meg for at ikke alle har hatt eller har.


Jeg kan jo fortsatt feire pappa, og det gjør jeg mer enn gjerne.


Bilde: Privat

Farsdagen er en dag som kommer om vi vil det eller ei.


Vi kan selvfølgelig når vi blir voksne velge om det er noe vi ønsker å bruke tid på.

Som barn og ungdom når alt er følelsesmessig ustabilt i utgangspunktet, (let´s be real!) er det nok for de fleste omtrent umulig å ikke fange alt som foregår av følelser rundt slike høytider.

Det kjenner jeg meg godt igjen i.


Noe som jeg tenkte mye på da jeg jobbet som lærling i barnehage, var at selv om alle kanskje ikke har en forelder å lage disse kortene til ved alle høytider, spesielt i skolealder, så har du kanskje en annen trygg person du har lyst å gi ekstra oppmerksomhet til?

Lage et kort, et maleri, dekorere en eske og legge en liten skatt oppi,

det trenger ikke å være noe stort eller dyrt, jo mer personlig jo hyggeligere.


Ingen er nødt til å feire farsdag, det er dog en gylden mulighet til en unnskyldning for å gjøre stas på en person du setter pris på. Om det så er en god kompis, eller en onkel, eller til og med en god tante! Dagen varer heldigvis ikke lenger enn 24 timer og du kan faktisk benytte muligheten til å lage en nydelig dag for deg selv, om ikke for noen andre.


du finner oss her:

© 2020 by Psyktærlig