top of page
  • Psyktærlig

Kan angst være farlig?

Oppdatert: 9. apr.

Baldur Kjelsvik (29) er psykolog, og jobber ved Angstklinikken i Oslo. Han forteller at drømmen hans egentlig var å bli journalist, og at han er glad i formidling. En engstelse for framtiden som journalist gjorde at han valgte en annen retning. Veien ble til etterhvert som han gikk, og han begynte å studere psykologi i Trondheim. Der trivdes han godt, psykologi-fagene interesserte han, og han bestemte seg for å gå “all in” og bli psykolog. 



Baldur er tydelig engasjert, kunnskapsrik og en god formidler. Sammen dykker vi litt dypere inn i tematikken angst. Over en kaffe stiller jeg noen spørsmål og deler litt av min egenerfaring med angst, og han svarer med sine tanker og faglige perspektiver. 


Tekst: Thea Sofie Amundsen

 


Først og fremst. Hva er egentlig angst?                                                                                           

-Veldig enkelt forklart er angst en overdreven følelse av trussel, og ligner derfor på frykt. Men frykt oppstår når en fare er nær, og man må flykte eller forsvare seg. De kroppslige endringene som oppstår under frykt, som hjertebank, skjelving, tørrhet i munnen og svetting, oppstår også under angst. I tillegg kan man si at angst er frykten for tanker, for å bli vurdert, for å gjøre feil, og at det hele handler om fortolkningen av det man opplever. Angst defineres også ulikt innenfor psykologien, og i noen retninger legges det eksempelvis mer vekt på indre konflikt, ønsker og behov.


Så man kan egentlig si at angst er noe alle opplever?

-Angst er til en viss grad noe vi alle opplever, ja. La oss si at man kjører bil og opplever å miste kontrollen over rattet, så bare et lite sekund, eller at bilen sklir litt, da kan man kjenne et stikk i hjertet, en frykt. En angstrespons er kroppslig helt lik, men reaksjonen er større enn situasjonen tilsier. Det er også viktig å skille mellom angst og angstlidelser. Så det vi gjerne refererer til når vi sier angst er angstlidelser. Angstlidelser opptrer ulikt seg i mellom, men felles for alle angstlidelser er at de preger hverdagen og i stor grad påvirker, går utover og ikke minst begrenser livet. Lar du angsten spise opp livet så gjør du ikke det du vil. 



“Det blir en angstlidelse når det er vedvarende angst som hindrer deg fra viktige ting i livet” Når jeg har angst kjenner jeg det veldig godt på kroppen. Jeg kan få vondt i magen, slite med å kontrollere pusten og føle meg ordentlig svimmel. Baldur forklarer at angst kjennes fysisk på kroppen fordi amygdala oppfatter at “her er det farer”. En gammel måte å overleve på er å slåss eller flykte. Da må kroppen forberede seg. Selv om å slåss mot eller flykte fra en tanke ikke er overførbart så oppfatter ikke kroppen forskjellen på en slik irrasjonell fare og en reell fare. Derfor blir de kroppslige symptomene de samme. Hormoner blir skutt ut, og blodet blir pumpet ut til de store muskelgruppene. 


Kan angst være farlig? 

“ Ubehagelig? Ja. Farlig? nei. Kroppen er lagd for å tåle det og mye mer”


-Angst er en følelse på lik linje som forelskelse. Vi drar på Tusenfryd og ser på skrekkfilm selv om det kan trigge den naturlige angsten frem. Det kan vi oppleve som gøy. Noe i oss søker adrenalin og spenning. Angst er ikke alltid forbundet med noe negativt. Det blir på samme måte som stress. Stress er også en nødvendig tilstand vi mennesker har.


Funfact: Selv under sex skilles stresshormonet kortisol ut, og sex er jo både behagelig og sunt! Stress kan være både behagelig eller ubehagelig – det handler om tolkning. Det samme gjelder angst og frykt: Fortolkningen av situasjonen avgjør om du frykter situasjonen, eller hvor mye angst du opplever. Angst er alltid en overdreven fortolkning av situasjonen. Når det er sagt kan man være klar over at man overvurderer faren, og likevel oppleve angst. Slik fungerer kroppen dessverre noen ganger, og for den som går gjennom et angstanfall er de kroppslige reaksjonene reelle og ubehaget stort. Hvis angst begrenser livet og går utover behov som søvn, mat, drikke og fysisk aktivitet – så er det viktig å ta tak i det.



Hvorfor valgte du å jobbe med akkurat behandling av angst? 

-Angstlidelser begrenser livet til mennesker i stor grad. Det rammer ca hver fjerde person i løpet av livet. Samtidig er angstlidelser noe vi kan behandle ved å gi konkrete verktøy. Behandlingen av angst er altså veldig konkret, og behandling funker - det synes jeg er givende. Det er som regel mulig å bli kvitt angstlidelsen, eller i alle fall leve med den. I tillegg er jeg også veldig opptatt av søvn, som jeg forøvrig mener henger tett sammen med angst. 


Hvis du skulle formidle en ting til dem som sliter med angst i hverdagen, hva hadde det vært? 

-Eksponering. Gjøre det likevel. Vis fingeren til angsten. Gi slipp på kontrollbehovet over angsten, og angsten vil miste taket på deg Angst opptrer ulikt, så det er vanskelig å gi et generelt råd. Jeg vil likevel trekke fram dette med at å vende oppmerksomheten utover gjør angsten innvendig mindre.


Hvor kan man få hjelp og verktøy til å håndtere angsten? 

-Det er flere plasser hvor man kan få hjelp og verktøy til å håndtere angsten. Først og fremst burde man ta kontakt med fastlegen, som skal kunne hjelpe langt på vei. Det er en fin plass å begynne. Man kan også ta kontakt med annet helsepersonell, eksempelvis helsesykepleier på skole eller ved helsestasjon. Videre er det mulig med behandling hos psykolog. For eksempel ved Angstklinikken. Videoterapi er også en mulighet. I tillegg finnes det ulike lavterskeltilbud. Undersøk hva som finnes i din kommune. Enkelte kommuner har et tilbud som heter rask psykisk helsehjelp (RPH). Det finnes også ulike ressurser på nett. En gratis app jeg spesifikt kan anbefale heter “Grubl”. Der får man tilgang til korte videoer på norsk og små øvelser man kan gjøre. 


Når burde man søke hjelp? 

-Det er viktig å prøve å eksponere seg selv, være sosial, kutte ned på sosiale media og ta andre grep som kan hjelpe å håndtere angsten. Men hvis disse grepene ikke er nok, og angsten “tar over” hverdagen trenger man kanskje litt hjelp til å få fatt i disse verktøyene. Å føle at man ikke fortjener hjelp kan være en god indikator på at man trenger hjelp. Angst som føles uhåndterlig er ikke noe man skal stå alene i. Del hvordan det oppleves med noen du stoler på. 


“Når angsten hindrer deg fra å leve det livet du ønsker å leve, så burde du oppsøke hjelp”




bottom of page