Forfatter: Bjarne Trondsen
Ikke tro på tanken som sier at du ikke er god nok! Ikke alle tanker er sannhet. Du er i stand til mye mer enn du “tror”. Jeg pleide å tro at verden hadde vært et mye bedre sted uten meg. Denne tanken viste seg til slutt å ikke være “sannhet”.
Depresjon er et ord som beskriver en tilstand mange av oss kjenner godt til. Det finnes også mange av oss som av forskjellige grunner ikke har noe særlig forhold til dette ordet. For eksempel er det mange som gjerne ikke har opplevd denne tilstanden selv, og som derfor unngår å snakke om det i frykt for å si noe feil. Når man snakker om depresjon er det derfor viktig å forstå at vi oppfatter ordet forskjellig.
Dette gjelder i hovedsak alle ord som eksisterer. For eksempel så vil betydningen av ordet “kriminell” variere svært mye for forskjellige mennesker, kulturer og tidsperioder. Det som ble sett på som kriminelt for 60 år siden blir nødvendigvis ikke definert som kriminelt i dag, og det som blir sett på som kriminelt i Norge er nødvendigvis ikke det samme som i USA. Denne relativiteten i hvordan ulike ord oppfattes gjelder alle ord som vi mennesker har skapt.
Betydningen til ord som morsom og kjærlighet varierer veldig ut fra hva vi “tror” om humor og kjærlighet. Noen synes for eksempel at Kevin Hart er kjempemorsom mens andre synes at han er irriterende. Noen tror på ekte kjærlighet og andre mener at kjærlighet ikke eksisterer. Ordene vi lærer og hvordan vi oppfatter dem er noe vi tilegner oss gjennom erfaring. Vi er alle bærere av unike erfaringer som vi ikke har til felles med andre. Ettersom språk er sterkt knyttet til hvordan vi oppfatter verden og er noe vi tilegner oss gjennom erfaring, kan man derfor også si at våre opplevelser former hvordan vi oppfatter verden. Videre kan man si at nye opplevelser prosesseres av hjernen og integreres i et komplekst nettverk av ulike oppfatninger vi tidligere har tilegnet oss.
Depresjon er et ord som har vært en stor del av livet mitt. Videre har hvordan jeg oppfatter ordet endret seg mye i løpet av årene. Jeg ble selv deprimert da jeg var ganske ung. Allerede i barnehagen begynte jeg å gå terapi og gikk i behandling helt til siste året mitt på videregående. På den tiden trodde jeg at det var noe galt med meg. Jeg “trodde” at depresjon bare var genetisk og at det var umulig for meg å komme meg ut av den tilstanden. Lite visste jeg den gang at mange av disse oppfatningene i stor grad var med på å bidra til den onde sirkelen av negative tanker som jeg var fanget i.
I dag har jeg en helt annen oppfatning av ordet. Dette skyldes i stor grad den hjelpen jeg fikk av den “siste” psykologen jeg hadde og det faktumet at jeg studerer psykologi. Nå oppfatter jeg depresjon som et psykologisk fenomen som oppstår gjennom et komplekst samspill av både miljømessige, biologiske og psykologiske faktorer.
Miljøet kan defineres som de omgivelsene våre erfaringer opptrer i. Et eksempel på en miljømessig faktor er mobbing. Biologiske faktorer kan være alt fra gener til underernæring.. Enkelte av oss har gjerne et mer sensitivt nervesystem som gjør at vi føler negative og positive følelser kraftigere enn andre. Psykologiske faktorer har ofte med tanker å gjøre og kan for eksempel være lav selvtillit. Har du lav selvtillit vil du ha større sjanse for utvikle depresjon.
Når man snakker om slike sårbarhetsfaktorer er det viktig å holde tunga rett i munnen. Biologiske, miljømessige og psykologiske faktorer påvirker hverandre i et komplekst gjensidig samspill. Du er ikke deprimert “bare” på grunn av genene dine, mobbingen eller fordi du har dårlig selvtillit. Depresjon er et resultat av det komplekse samspillet mellom psykologiske, biologiske og miljømessige faktorer og ikke bare av en faktor alene. I de fleste tilfeller av dyp depresjon er det som regel en lang liste med forskjellige faktorer som har ført til at tilstanden har oppstått.
Aaron Beck var en psykiater og professor, og en av de første som klarte å kartlegge noen av de mest sentrale psykologiske sårbarhetsfaktorene knyttet til depresjon. Mange ser på han som selve grunnleggeren av Kognitiv Terapi. En terapiform som har vist seg å være svært effektiv i å behandle depresjon og angst. Beck påpekte gjennom det han kalte den kognitive triade at deprimerte mennesker ofte har negative oppfatninger (beliefs) rettet mot de følgende ordene:
1. Selvet (f.eks. jeg hater meg selv)
2. Verden (f.eks. verden er et forferdelig sted, alle hater meg)
3. Fremtiden (f.eks. jeg kommer alltid til å være sånn)
Som nevnt tidligere oppfatter vi alle ord svært forskjellig inkludert disse tre. Videre mente Beck at det vi tror om “oss selv”, “verden” og “fremtiden” var med på å skape det han kalte destruktive og automatiske tankemønstrer. Det vil si at dine nåværende oppfatninger (beliefs) rettet mot forskjellig ord bestemmer hvilke tanker du får i hodet ditt.
Jeg pleide å tro at jeg ikke var god nok. Dette førte til at folkene rundt meg fikk den samme oppfatningen noe som videre bare bekreftet det jeg allerede trodde var sant. Jeg pleide å tro at alle hatet meg og dette førte til at jeg begynte å tolke komplimenter jeg fikk som verbale-angrep. Jeg pleide å tro at jeg kom til å være deprimert for alltid og at jeg bare var født sånn. For at jeg skulle klare å komme meg ut av depresjon måtte jeg gi slipp på disse oppfatningene og slutte å la dem farge alt jeg opplevde med mørke farger. Jeg måtte bryte mønsteret.
Innenfor psykologi kaller man dette gjerne for “confirmation bias”. En tendens til å forsøke å bekrefte våre allerede eksisterende oppfatninger. I følge utviklingspsykolog Jean Piaget foregår det hovedsakelig to prosesser når vi opplever noe nytt som ikke passer inn med våre allerede eksisterende oppfatninger:
1. Enten så farger vi opplevelsen med mørke farger slik at vi slipper å endre på oppfatningene våre (f.eks han sier jeg er flink bare fordi han synes synd på meg) eller
2. så endrer vi oppfatningen vår som følge av den nye opplevelsen (f. eks ettersom han sier jeg er flink kan jeg umulig være så dårlig allikevel). Det er disse to prosessene som bestemmer om en depressiv oppfatning vil vedvare eller ikke.
Jeg vil oppfordre alle som leser dette til å bli mer bevisste over hvilke oppfatninger dere velger å underkaste dere til. Ikke tro på tanken som sier at du ikke god nok! Ikke la hodet ditt holde deg tilbake på samme måte som jeg gjorde. Skriv den boken, snakk med den jenta eller gutten og følg drømmene dine. Vi møter i livet en refleksjon av vårt eget selvbilde. Det du tror om deg selv og hva du er i stand til er det som bestemmer om boken du skriver blir 10 eller 500 sider lang. Tro på deg selv! Du er i stand til mye mer enn du “tror”.
Kilder:
Barne- og ungdomspsykologi - typisk og atypisk utvikling (Forfatter: Tetzchner)
Barn og unge i psykoterapi (Forfatter: Øvreeide et. al)
Grunnbok i psykisk helsearbeid (Forfatter: Lauveng)
Psychology: The Science of Mind and behavior - Third Edition (Forfatter: Holt et. al)